Hva er Asperger syndrom? PDF Skriv ut E-post

Bilde av mann på sykkel med walkman ved skulptur ved Thamsen

Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som

  • begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende;
  • vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
  • spesielle og begrensede interresser;
  • uvilje mot endring i omgivelser og rutiner;
  • kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk;

Misforståtte personer

Personer med Asperger syndrom skiller seg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De har vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne. Til tross for normal intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:
  • Evne til å oppfatte andres perspektiv.
  • Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.
  • Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.
  • Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til store generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk.

Forekomst og årsak

Problemene viser seg tidlig og preger personen gjennom hele livet.
Forskningen viser at minst 3-5 per 1000 inbyggere kan ha diagnose innen autismespekteret.
Funksjonshemmingen er vanligere hos gutter enn hos jenter. Årsaken er ikke klarlagt, men arvelige faktorer synes å være av betydning. Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker Asperger syndrom.

Behandling og prognose

En tidlig diagnose, informasjon til alle berørte, tilpassede krav og hjelp utgjør grunnpilarene i det langsiktige habiliteringsarbeidet. Kommunen har ansvar for å utarbeide individuell plan. Med riktig hjelp i oppveksten kan mange etter hvert lære seg å fungere godt og ha et godt liv. En tidlig og målrettet hjelp kan redusere faren for at ungdommer og voksne med Asperger-syndrom utvikler depresjoner og andre psykiske problemer som en reaksjon på omverdenen og dens krav.

God opplæring og et godt liv

Det er viktig å skape oversikt og forutsigbarhet i tilværelsen. Spesielt må nye og ukjente situasjoner forberedes nøye:
  • Forklar hva som skal skje, gjerne ved visuelle hjelpemidler.
  • Bruk konkret språk og unngå billedlig tale.
  • Forbered på at endringer kan skje, og hvordan det skal takles.
Opplæringen må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det må omfatte sosiale og praktiske ferdigheter i tillegg til ordinære skolefag. Opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevens interresser og sterke sider. Protester fra eleven skyldes oftest kommunikasjonsvanskene og bør ikke oppfattes som trass. Omformuler beskjeder heller enn å mase.

Hvorfor kalles det Asperger syndrom?

Den østerriske barnelegen Hans Asperger publiserte i 1944 undersøkelser av en rekke barn med autistiske personlighetstrekk. Lorna Wing, en kjent engelsk barnepsykiater, introduserte Aspergers arbeide i en banebrytende artikkel i begynnelsen av 1980-tallet og brukte da termen.

icon Hva er Asperger syndrom? (461.92 kB)
Brosjyren kan også bestilles i trykket versjon fra Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Sist oppdatert fredag 02. oktober 2009 11:12