|
|
|
fredag 27. januar 2012 18:08 |
|
Autismeforeningen har i ettermiddag vært i møte med Dagbladet der vi uttrykte bekymring for konsekvenser av avisas formidling av spekulasjoner rundt den terrorsiktedes eventuelle diagnoser. Dagbladets nyhetssjef og nyhetsredaktør beklaget dersom onsdagens artikkel har medført belastninger for noen. Dagbladet satte pris på å bli gjort oppmerksom på de mange henvendelser Autismeforeningen har fått i anledning onsdagens artikkel, og vil i fremtiden være ekstra oppmerksom på de perspektivene Autismeforeningen formidlet i møtet.
|
|
torsdag 26. januar 2012 12:26 |
|
Nesten 70 prosent av alle unge voksne med Aspergers syndrom har hatt depresjoner. Det er viktig at den psykiatriske helsetjenesten er oppmerksom på dette, og at personene får rett behandling. Det viser ny forskning ved Sahlgrenska akademin.
Doktorand Tove Lugnegård kan i sin avhandling vise at depresjoner og angsttilstander er veldig vanlig blant unge voksne med Asperger syndrom. Omkring 70 prosent av de unge voksne med Asperger syndrom som inngikk i studien hadde hatt minst en tidligere depresjon, og så mange som halvparten hadde hatt gjentatte depresjoner -- et bemerkelsesverdig tall tatt i betraktning av at gjennomsnittsalderen i gruppen bare var 27 år.
|
|
Sist oppdatert torsdag 26. januar 2012 13:00 |
|
Les mer …
|
|
onsdag 25. januar 2012 13:27 |
|
Autismeforeningen beklager på det sterkeste Dagbladets spekulasjoner om at gjerningsmannen bak tragediene i Oslo og på Utøya kan ha Asperger syndrom. Det finnes ingen belegg i forskningsstudier for at personer med autismespekterdiagnoser utfører mer kriminalitet enn andre.
Dagbladets "kan ha hatt"-kobling mellom Asperger syndrom og alvorlig kriminalitet er et stigmatiserende og ødeleggende overgrep for de som har diagnosen, og for deres familier.
Autismeforeningen mener Dagbladet har brutt med Vær-varsom-plakatens punkt 1.5 som sier at "[d]et er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre", og forventer at Dagbladet beklager dette.
|
|
Sist oppdatert onsdag 25. januar 2012 13:36 |
|
mandag 23. januar 2012 08:04 |
|
Får du ikke slik helsehjelp du har krav på, eller får du en annen type hjelp enn du selv mener du trenger? Mener du at kvaliteten på helsehjelpen er dårlig? En slik misnøye kan du ta opp med helsepersonellet du er i kontakt med eller du kan klage til Helsetilsynet i det fylket hvor helsepersonellet arbeider.
Hva kan du klage på?
Det skal fremgå av vedtaket du vil klage på om det er klageadgang. Hovedregelen er at alle beslutninger som er enkeltvedtak etter forvaltningsloven kan påklages.
|
|
Sist oppdatert mandag 23. januar 2012 11:08 |
|
Les mer …
|
|
fredag 20. januar 2012 15:36 |
|
Barnehagelovutvalget la frem sin NOU 2012:1 Til barnas beste 16. januar. Utvalget har lagt frem et fullstendig forslag til ny barnehagelov. Flere av forslagene imøtekommer FFOs ønsker for barnehagesektoren.
Utvalget har hatt som oppgave å vurdere gjeldende barnehagelov med forskrifter som styringsvirkemiddel for en rammefinansiert barnehagesektor, samt foreslå nødvendige endringer i regelverk. I NOU-en presenterer utvalget, som har vært ledet av Kjell Erik Øie, et fullstendig forslag til ny barnehagelov.
Gode tiltak for funksjonshemmede barn
Forslaget til ny lov har et eget kapittel for barn med behov for tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp. Blant annet går utvalget inn for å innføre saksbehandlingsfrister i PP-tjenesten. Det foreslås også at kommunen gis mulighet til å fatte midlertidige vedtak om spesialpedagogisk hjelp, som gjelder inntil det kan fattes mer varig vedtak på grunnlag av sakkyndig vurdering. Les saken på FFOs sider >>
|
|
tirsdag 10. januar 2012 13:32 |
|
Tøssebro mener kommunene bygger så store bo- og servicesentre at det kan være farlig.
– Jeg oppfatter dette som en risikosport, sier professor Jan Tøssebro ved Institutt for helsevitenskap på NTNU.
Han snakker om det han mener er en farlig utvikling i HVPU (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede)-reformen, som han har fulgt siden 80-tallet.
Der kommunen etter utgangspunktet skulle bygd enheter for maksimalt fire personer, blir det i dag laget institusjoner som passer 50 brukere.
Der blir psykisk syke pasienter, rusmisbrukere, personer med autisme og psykisk utviklingshemmede bedt om å dele enhetene.
– Man skal liksom løse problemer med én plan, ett vedtak, ett hus, sier Tøssebro. Les resten av saken hos NRK >>
|
|
Sist oppdatert mandag 23. januar 2012 23:27 |
|
|